Ved bruk av korrelator til forlokalisering av en vannlekkasje kan luft i røret skape problemer for lekkasjedeteksjonen:
Støy kan ikke plukkes opp hvis det er luft i røret. Lukkede rør som åpnes kort tid før en måling har ofte luftlommer som resulterer i unøyaktige korrelasjoner. Erfaring viser at et rør må åpnes (settes i drift) flere timer før en korrelasjonsmåling skal skje.
Etter mange henvendelser de siste årene angående kappetesting og feilsøking på halvledende ytterkappekabler som TSLF vil jeg herved ramse opp noen viktige poenger:
1: kappetesting av halvledende ytterkappekabel kan skje på trommel, lagt i rør eller lagt i jord, testen skjer mellom ytterkappe og skjerm
2: testen bør utføres med en kappetester (DC kilde) og ikke en vanlig megger grunnet følgende:
- man må bruke en DC generator som kan påtrykke konstant spenning i opptil 10 minutter
- man MÅ ha muligheten til å lese av lekkasjestrømsverdier (i mA)
- spenningen må være variabel fra null volt og oppover, samt strømbegrensing, for å unngå termisk skade på kablene (unngå å brenne kabel under test)
Dermed faller vanlige meggere bort som alternativ. En isolasjonstester har vanligvis også begrenset energi da de er batteridrevet. En lang kabel med stor kabelkapasitans krever mer energi av testinstrumentet – derfor har kappetestere som MMG5 og MFM5-1 nettdrift. (Bruk av aggregat går selvsagt greit.)
3: kappefeil kan detekteres på en TSLF trekt i rør men IKKE lokaliseres, avdekkes feil på en kabel trukket i rør må den normalt trekkes ut for en visuell besiktigelse etter skaden
4: den viktigste testen tas etter legging når massen en lagt før kabelen settes i drift
Kom gjerne med kommentarer….
Å lokalisere et kappefeilsted under asfalt eller betongdekke kan være svært vanskelig med mindre man benytter AC metoden og tilhørende spesialutstyr som DEB kapasitiv skrittspenningssonde og minimum 50 Watts tonegenerator. Vanligste metode for kappefeilsøking er skrittspenning med DC hvor to jordspyd settes i marken tilkoblet et galvanometer. Men denne metoden har naturligvis fungert dårlig på asfalt.
Under et fagseminar i Rossfjordstraumen for et par år siden forsøkte vi å fukte et par “puter” med
vann, disse ble satt på jordspydene deretter ble feilsøking over asfalt forsøkt. Dette fungerte utmerket ! Disse putene leveres normalt til et helt annet utstyr (Metrotech SFL ramme som bruker 4,5 Hz målemetode) men det viste seg at de var godt egnet til DC metoden også.)
Nylig var vi i kontakt med en av våre kunder som driver aktivt med testing av viktige kabler for å avdekke eventuell mantel/kappefeil. Kunden oppdaget at rundt de feilstedene de fant var det større partier
med svidd isolasjon. Dette kan oppstå hvis man belaster kabelen med høyere spenning enn nødvendig. På en PE-isolert kabel sier normene at man skal test med opptil 5 kV i 10 minutter for å avdekke kappefeil,
men husk at her skal ikke maks spenning påtrykkes hvis man får indikert en stor lekkasjestrøm til jord allerede ved 3 kV. Dessuten er en testtid på 10 minutter ikke nødvendig når feilen avdekkes med en
gang. Husk derfor at man ikke benytter høyere spenninger enn nødvendig for å avdekke en feil.
To alternative metoder, utvelgelse med AC eller DC:
1. utvelgelse med AC (tonefrekvens) Krever generator med lave tonefrekvenser (lave frekvenser har mindre
risiko for selv-induksjon over på nærliggende ledere) og krever mottaker med utskillelsespole. Ta kontakt med Seba nor for å få tildelt koblingsskisse og instruksjoner for hvordan mottakersignalene skal tolkes.
2. utvelgelse med DC (pulserende likespenning) Krever DC generator som tilkobles leder i aktuell kabel og samme fase/leder jordes i fjernende. Generator jordes ved tilkoblingspunktet. Mottaker består av retningsbestemt strømtang tilkoblet følsomt galvanometer. Galvanometer gir utslag mot kabelenden kun på rett kabel så lengde tang holdes korrekt. Ta kontakt med Seba nor for å få tilsendt oppkoblingsskisse.
Hvis man har enklere mantelfeilsøkingsutstyr, som for eksempel ulike
rammer levert med kabelsøkere eller om man er i tvil om man har med en
virkelig mantelfeil å gjøre, kan man konstatere om mantelfeilen er reell ved å
gjøre følgende:
1) Få fatt i et enkelt universalinstrument med 1,5 volts batteri
2) Koble kabelen helt ifra i begge ender, både ledere og skjerm
3) Mål (1kohms området) mellom skjermen og et jordspyd satt ned i bakken
4) Mål en gang til men bytt plassering av måleledningene
5) Utslaget ved første måling og andre måling skal ikke være likt, da
har man konstatert en mantelfeil
Grunnen til ulike utslag på instrumentet ved en mantelfeil er at man
ved den ene målingen får et fratrekk på ca. 2-3 mV, som er nivået på
de galvaniske strømmene som oppstår i bakken. (Ikke mantelfeil = likt utslag)
Ta kontakt med Seba nor for oppkoblingsskisse og illustrasjoner for
gjennomføring av dette.
Mantel/kappefeil synes å være i skudde for dagen og det er svært
hyggelig, siden vi i Seba nor alltid har påpekt viktigheten av en tett
kabelkonstruksjon. Vel, spørsmålet denne gangen gikk på villedende og
uklare signaler flere steder langs en kabeltrase under test. Ingen
klare entydige utslag under feillokaliseringen kunne registeres.
Årsaken var at denne kabelen hadde egen jordleder lagt parallelt langs
hele traseen, og mantelfeilinstrumentet (MFM 5-1) var tilkoblet jord i
kiosken + skjermen. Dette er riktig i andre tilfeller, men ved en slik
separat jordleder langs kabeltraseen, gir dette villedende signaler
(se teoriunderlag i kabelfeilsøkings guiden). Ved å flytte tilkobling
fra jordskinne til eget jordspyd utenfor kiosen ble problemet løst, og
kappefeilen riktig lokalisert.
Igjen føler vi behov for å presisere hvordan
korrekt tilkobling av støtspenningsgenerator skal
utføres. Et par elverk vi har vært i kontakt med i
det siste har ikke utført dette korrekt, noe som
også har resultert i feil på utstyr.
Vi har i den forbindelse utarbeidet et hefte vi nylig
har sendt per e-post til personer i vårt
kunderegister. Har du ikke mottatt dette, og
ønsker en kopi, ta kontakt. (Filformat pdf.)
I sum er et av de viktigste feilene som gjøres at
man fjerner skjermen på kabelen (måleobjektet)
fra jord når man støter. Dette skal IKKE gjøres.
Skjermen skal alltid ligge til jord ! Farlig
berøringsspenning på chassis eller ødelagt
instrument kan være resultatet hvis dette ikke
utføres korrekt.
Å kappeteste PEX-kabler blir mer og mer vanlig
blant norske elverk. Den nye TSLF kabelen fra
Nexans har noe av æren for at elverk nå ser
nytten av kappetesting. Det hele er et spørsmål
om å plassere økonomisk ansvar ved skader på
en kabel og et spørsmål om elverket er fornøyd
med 25-30 års levetid på sine kabler eller om
man ønsker 80-90 års levetid.
Dette er greit nok, men så kommer mange
spørsmål om måleteknikken og den siste tiden
har vi fått flere henvendelser som ønsker å bruk
en rimelig megger i stede for å anskaffe en
skikkelig kappetester (DC tester). Det er nemlig
flere grunner til at en DC tester anbefales enn at
vi i Seba vil selge kappetestere. Her følger en
liste over hvorfor en megger ikke er et godt valg:
1. Etablerte testnormer krever avlesning av
lekkasjestrømsverdier ved påtrykking av
konstant DC spenning. Opptil 5kV på PE
isolasjon og opptil 3kV på PVC. Normen
gir klare grenseverdier for hva som er
skade eller ikke skade. Sintef anbefaler
også DC test som målemetode. Tester
man etter normene gir dette god
dokumentasjon ovenfor en ekstern
entreprenør ved avdekking av feil.
2. En vanlig megger gir kun ohm-verdier ut
dette kan i mange tilfeller gi mangelfull
eller feilaktig informasjon om kappeskade
er tilstede eller ikke.
3. En megger er normalt et lite batteridrevet
instrument med for lav energi til å lade
opp en lang kabelkapasitans.
4. En megger har normalt spenningsvalg i
trinn noe som ikke muliggjør trinnløs
øking av målespenning, noe som igjen
kan medføre termisk skade på kabelen
5. En skikkelig kappetester inkluderer også
etterlokaliseringsfunksjon for å finne
feilstedet, noe en megger ikke gjør.
Seba KMT EST 35 til 150 utladestav for
høyspenning med innebygget resistor sikrer
kontrollert og dempet utlading av spenningssatte
kabler opptil fra 35 kV til 150 kV. Stavene har lav
vekt og robust design. Unngå skader på kabler
som følge av direkte jording/kortslutning.
Stavene gir sikker utlading med visuell jording.
Nyheter innen Energi Nyheter fra Forskning.no